Han som spiller slåttetromme

Musikalsk leder, Ingrid Berg Mehus, har i vinter vært på jakt etter musikere til Raknehaugspillet.

Fokus i år er å kombinere folkelig humor og frodighet med stillhet og ettertanke, et spill hvor tilværelsens mysterium har sin plass. Grunnmuren er Ullensaker spelemannslag og tradisjonell folkemusikk, under ledelse av Grethe Skrebergene og Vegar Storsve.

Ingrids oppgave er å bygge noe nytt oppå grunnmuren

«Drømmetrommisen»

Ingrid fant folkemusiker og trommeslager Birger Mistereggen fra Rendalen.

Han spiller det meste; han har spilt 10 år i Forsvarets Stabsmusikkorps og mange år i KORK, Kringkastingsorkesteret.

Han underviser ved Norges Arktiske Universitet (Tromsø) og har vært trommis for bl.a. Vamp, Jonas Fjeld og Øystein Sunde, men hans spesialitet er å spille på slåttetromme.

Hva er slåttetromme, Birger Mistereggen?

Slåttetromme eller tamburtromme, er «bestefaren» til skarptromma vi har i dag. Den var laget av tre og var ganske høy. Under marsjering ble den holdt på sida med en sideveis bevegelse med trommestikkene.

Den kom til Europa med korsfarerne. Fra begynnelsen av 1500-tallet var det tamburer, trommeslagere, på festningsanlegg i Norge.

Etterhvert begynte de å spille i bryllup; det ble et bryllupsinstrument.

Sundvortradisjonen

Da slåttetromma forsvant fra forsvaret som signalinstrument på begynnelsen av 1900-tallet, ble denne norske tradisjonen reddet av Johannes Sundvor, som samlet inn trommeslåtter og skrev ned kunnskap om tamburene. Tromma har vært med på Landskappleiken siden 1994.

Hva er ditt forhold til folkemusikk?

Jeg er jo fra Rendalen, og det var mye trekkspill og toradermusikk hjemme. Jeg studerte klassisk slagverk på Musikkhøgskolen i 4 år, men på hovedfagsstudiet kom jeg i kontakt med Eirik Sundvor og tradisjonen han hadde med seg fra bestefaren sin, Johannes Sundvor. I dag kan jeg vel si at Riksscenen, den nasjonale møteplassen for folkemusikk på Grünerløkka i Oslo, er mitt andre hjem, sier Mistereggen med et lite smil.

Hva er perc-tradisjonen i folkemusikken i Norge i dag?

Det skjer mye! Jeg leste i noen svenske kilder om å spille med henda. Da åpner det seg nye muligheter, og det brukte jeg på en plate med Trio Mediaevel i 2007, en plate med norsk folkemusikk, utgitt på legendariske ECM med jazzlegenden Manfred Eicher som produsent! Han kjente stoffet godt gjennom samarbeidet med Jan Garbarek på 70-80-tallet, og var opptatt av hvordan man kunne bruke tromma; f.eks. hud mot hud, fingre mot geiteskinnet, eller tre mot hud, eller tre mot tre, altså nyanser i spillet.

Tromma som «hest»

Det er jo så mye flinke folk i folkemusikken i dag. En kan hengi seg helt inn i musikken, komme inn i en flow-tilstand. Sjamanistene kalte tromma for hest, for tromma var mediet som brakte deg fra en sinnstilstand til en annen, og tilbake.

Og dit bør vi jo prøve å strekke oss vi tambur-slåttetrommeslagere også. Finne en sammenheng og ikke bare «tute på»!

Er det dette du er ute etter, Ingrid?