Historien
Om Raknehaugspillet
Det begynte på slutten av 1980-tallet: Ønsket var å utvikle et lokalhistorisk spill på Romerike. Startskuddet ble en konferanse på Trandum. Alle gode krefter samlet seg om Raknehaugen på Øvre Romerike.
Teatermiljøet hadde aktører klare for oppgaven: Romerike folkehøgskole, amatørteatre og revygrupper hadde gjennom mange år lagt et godt grunnlag. Forfattere, komponist og regissør ble engasjert; skuespillere ble hentet inn fra hele Øvre Romerike. «Raknehaugens venner» ble stiftet for å ta hånd om det hele. I juni 1991 ble det premiere på Raknehaugspillet.
Men hva skulle det handle om? Skal vi finne på noe om kong Rakne?
Hva visste vi om Raknehaugen? Svært lite, - i likhet med arkeologer og historikere!
Alt teater handler om «vår tid», selv om et stykke ble skrevet i en annen tid. Teater er levende kunst; det oppleves og tolkes her og nå, i møtet mellom scene og sal.
Vi la handlingen til midten av 1800-tallet fordi det var en spennende tid i Ullensaker og i Norge, - og fordi det var begynnelsen på en tid vi nå ser slutten på! Det ble dermed et grep som gjorde det mulig å kombinere spenning og dramatikk, med å kunne si noe om vår tid!
Hva tenkte vi på slutten av forrige årtusen, 1990-tallet?
Det kommunistisk-ateistiske imperiet Sovjetunionen, hadde brutt sammen, i likhet med koloni-imperiene noen tiår tidligere. «68-erne» og «new age-bevegelsen» hadde åpnet opp for nye måter å se verden på. Den industrielle revolusjon og menneskets instrumentelle forhold til naturen, hadde gjort menneskeheten i stand til å kunne grave sin egen grav. Menneskets manglende ydmykhet over dets plass i skaperverket, ble erstattet av et nytt syn på forholdet menneske og natur: Vi er en del av naturen!
Raknehaugspillet 2024 er historien om Lars som følger sin samvittighet og om de konsekvenser hans valg får. Men det er også historien om Marit, som får Lars - og obersten - til å revurdere sine valg. Marit er vidjekvisten som reiser seg, gang etter gang, når isen og snøen smelter. Lars, stykkets helt, gjør sitt valg etter å ha lyttet til Marits historie om haugen. Obersten, standrettens dommer, gjør sitt valg etter å ha lyttet til Marit:
«Den bakken du står på er moder jord, herr oberst. Guds skaperverk. Det er her jeg kjenner etter; det er her jeg finner svar…»
Ydmykhet og kjærlighet står sentralt i Raknehaugspillet. Tar vi oss tid til å tenke på dimensjonene tid og rom, forstår vi at den menneskelige fornuft ikke strekker til. Professor Griegs assistent, Prydz, mener å fornemme på Raknehaugen «en visdom som bryter ned de tradisjonelle skillene mellom tro og tvil, drøm og virkelighet..»
For meg blir Raknehaugspillet derfor, i tillegg til livsgleden i folkelig humor og frodighet, et spill hvor stillheten og ettertanken får råde, et spill hvor tilværelsens mysterium har sin plass. Haugen blir således en påminnelse om verdier vi i dag haster forbi i et jag, etter hva?
Tore Østvang
regissør
Den Mytiske Raknehaugen
Da professor emeritus i arkeologi, Anders Hagen, skrev sin store bok om om arkeologiens historie i Norge, lot han bildet av Raknehaugen pryde bokens forside. Historiens innledende og avsluttende kapitler handler om Raknehaugen, og boken har fått tittelen «Gåten om kong Raknes grav: Hovedtrekk i norsk arkeologi».
I alle år, fra generasjon til generasjon, har det i Ullensaker blitt fortalt et sagn om kong Rakne som ligger begravd i Raknehaugen «mellom to hvide Heste i et Stenkammer, og over Kammeret er lagt Tømmervelte paa Tømmervelte». Og da den unge arkeologen Anders Lorange, i 1869, gjorde de første utgravningene av haugen, fant han tømmervelte på tømmervelte! Sagnet, fortalt fra generasjon til generasjon gjennom mange hundre år, viste seg å stemme…
Haugen ble igjen forsøkt utgravd i 1939, og bare i det øverste tømmerlaget fant man over 25 000 stokker, tilsammen over 75 000. Høyden har vært nærmere 20 meter, bredden 77 meter, og man tenker at minst 500 mann har deltatt i arbeidet med å bygge dette monumentet til ære for - ja, hvem? Vi vet med stor sikkerhet at haugen ble bygget i år 552.
Hva slags samfunn var det som for 1500 år siden hadde overskudd til å la 500 mann - som også trengte mat og klær, en voldsom logistikk - bygge en fullstendig unyttig «pyramide»? Og den ble bygget etter en gravhaugstradisjon som man kjenner fra området rundt Svartehavet og nordover ved Uralfjellene. Hvordan kan det ha seg, at en slik «Kurgan», gravhaug, ble bygget på Hovin, ved Jessheim?
I sitt siste store arkeologiske prosjekt, var Thor Heyerdahl inspirert av de første sidene i Snorres kongesagaer, der Snorre forteller om et folk som utvandret fra området ved utløpet av elva Don, ved Svartehavet, til Skandinavia. Der gjorde de et slikt inntrykk på den innfødte befolkningen at den begynte å dyrke dem som guder. Heyerdahl kalte sitt prosjekt «Jakten på Odin».
Heyerdahl så sagaene som pålitelige kilder, men han fant lite gehør hos faghistorikerne. Faktum er at historikerne vet veldig, veldig lite om folkevandringstida. Vi vet ikke når åsatroen kom til Skandinavia. Kanskje kom den ikke hit, kanskje kom den herfra? Er Romerike den norrøne mytologiens vugge? I løpet av århundredet før Raknehaugen ble bygget, kjenner vi til at det ble bygget mer enn 400 bygdeborger i Norge, mange i Ullensaker, for å forsvare seg, mot hvem? Hadde Snorre - og Heyerdahl - rett?
Ullensaker kommune er i ferd med å bygge et nytt museum. Folkevandring er Ullensakers historie - også i dag! Folk kommer hit fra hele verden for å starte et nytt liv i flyplasskommunen. I den hurtigvoksende kommunen trenger vi røtter for å trives. La oss bygge et fantastisk museum og male med bred pensel. Kanskje er et museums oppgave mer å stille spørsmål, ut fra det vi vet, enn å gi endelige svar, i en verden i endring?
La oss forske og fortelle om de som kom hit opp gjennom århundrene, og om de som reiste, i viking, eller som nybyggere til Amerika mange hundre år senere, eller til «Syden» i vår tid. Men Raknehaugen fra folkevandringstida, hundreårene før vikingetida, er vår største juvel. Kong Rakne pryder vårt kommunevåpen, det fremste symbol for vår kommune.
I dag ligger haugen så stille og fredelig ved Ljøgodttjernet - som en park. Et skilt forteller oss at noen synes dette er et interessant sted. Andre går forbi; det er ikke stort annet å se enn utsikten fra haugens topp.
Raknehaugspillet, eventyret som handler om hvordan Raknehaugen kan bevege oss mennesker, hvis vi tar oss tid til å lytte. Å kjenne sin historie, er vår beste livsforsikring.