En introduksjon til Raknehaugspillet
Vi befinner oss i Ullensaker, 1852. Samfunnet er i endring, «det store hamskiftet».
Den moderne tid er i ferd med å nå vår kommune med utbygging av jernbanen, handel og vandel, sentralisering og urbanisering.
Det er sankthansaften.
Alle er på vei til Raknehaugen, dette mytiske stedet, hvor historier og sagn har blitt fortalt fra generasjon til generasjon.
Husmenn, plankekjørere, tjenestejenter.
Jernbanearbeidere og en engelsk ingeniør, - det bygges jernbane over Romerikssletta.
Alle vil de samles ved tjernet.
Bålet skal snart tennes. Nå skal det danses!
Kronprinsen er ventet med «trainet», toget; han skal inspisere den store militærøvelsen på Gardermoen i morgen.
Militæret jakter på thranitter som vil protestere mot jernbanen.
To vitenskapsmenn måler opp haugen; de vil foreta en utgraving, - løse haugens gåte.
De kondisjonerte samles på haugens topp, en tradisjon fra Mor Korens dager; hun bodde i Sorenskrivergården ved Hovin kirke.
På baksiden av haugen leter husmannsjenta Marit etter’n Lars, kjæresten, sønnen på gården Ljøgodt.
Nei, hun finner ham ikke!
Hun setter seg ned på en fredelig plass, og begynner å snakke med sin mor, - som hun har gjort så mange ganger før. Moren som døde i barsel, men som Marit føler hun kan snakke med på haugen; haugen som «liksom er ‘a mor».
Hun forteller at storbonden på Gjestad, har «rørt ‘a», at han kom inn til henne da hun var i fjøset…
Raknehaugspillet er sårt; det rommer de sterke følelsene.
De gode og de vonde.
Kanskje feller du en tåre, kanskje også en gledeståre, ja, kanskje vil du også le så tårene triller.
Vi er mange som har bidratt til å virkeliggjøre forestillingen du nå skal få se.
Hvorfor denne store innsatsen? Hva er drømmen?
Vårt mål at Raknehaugspillet skal bli en identitetsskapende, årlig begivenhet på Romerike - slik teatret var i Europas byer i middelalderen og i det gamle Hellas. Vi ønsker å lage et spill som samler alle, gamle og unge; et spill med lokale røtter, lokal identitet, men av nasjonal interesse, - et spill av høy kvalitet vår kommune Ullensaker verdig!
Tore Østvang
regissør