Brakk nakken og reiste seg!
Ove Christian Owe skal spille en av hovedrollene i Raknehaugspillet, antihelten og storbonden Gjestad.
Foto: Wordup
Ove Christian Owe skal spille en av hovedrollene i Raknehaugspillet, antihelten og storbonden Gjestad.
Det er ingen selvfølge at han takket, ja; Ove Christian har hatt større helseutfordringer enn de fleste. I 1999, da han spilte i «Romeo og Julie» på Den Nationale Scene i Bergen, falt han ned i orkestergrava og brakk nakken.
Hva er historien?
Alt så så bra ut: Trygg og god oppvekst i Eidsvoll med søsken og mor, selv om far døde ung.
Kom inn på Romerike folkehøgskole, skolen hans grandonkel, arkitekt Baard Hjelde hadde tegnet. Og, etter målrettet fokus, kom belønningen, han kom også inn på Teaterhøgskolen! Over 700 søkere; 9 kom inn, 6 hadde gått på Romerike folkehøgskole, og Christian var en av dem!
Raknehaugspillet har lokal identitet, men, håper vi, er av nasjonal interesse. Det gjelder vel også en ung skuespiller?
Ja, slekta mi kom til Eidsvoll i 1898, men veien via «Romerike» og Teaterhøyskolen, førte meg til Trøndelag teater, film, tv, Det norske Teater, og så dramaavdelingen i NRK i 6 år. Jeg var bl.a. med i «Vestavind», «I de beste familier», «Hotel Oslo» og «Offshore».
Litt rart å tenke på i dag, men jeg var med på NRK’s siste 3-kameraproduksjon i Fjernsynsteatret, Sam Shepards «True West», i regi av Lasse Glomm.
90-tallet var en fin tid for meg. I 1991 fikk jeg en datter, var gift et par ganger, og jobbet på Det norske Teatret. Var programleder i «Muldvarpen» på TvNorge… Og, ja, jeg var Loke i «Hotel Cæsar»
I 1999 ble jeg oppringt av Bentein Baardson, om jeg ville komme til Bergen og bli med på «Romeo og Julie».
«Smil - og du får en støvel plassert mellom øynene, smil likevel», skriver Jan Erik Vold.
Jeg tenker ofte på det diktet.
Da jeg kom hjem fra Bergen med brukket nakke, hadde kona mi gjort andre valg…
Det ble skilsmisse og, etter hvert, en symbolerstatning for «tapt arbeidsinntekt og tap av fremtidig karriere».
Så de neste 10 årene var tunge; jeg hadde mistet kjærligheten, karrieren og helsen. Alkoholen ble løsningen en tid..
Det var ikke én dag på mange, mange år, hvor tankene ikke gikk til det som hadde skjedd! Men tiden leger… vet du.
Nå, bare minner. Nuet er hele tiden. I morgen òg.
En mann med «stål» i bein og armer!
På 2000-tallet gjorde jeg mye film og tv, leste inn lydbøker og dubbet tegnefilmer, men problemene med skjelettet ble bare større og større. Det ble 11-12 år med arbeidsavklaringspenger, og i 2017 ble jeg uføretrygdet.
Jeg har byttet begge hoftene, måtte bytte høyre protese, fikk stafylokokk-infeksjon med påfølgende isolat, og var innlagt på flere sykehus og sykehjem. Jeg avsluttet 2017 med 32 blodpropper i venstre lunge. Velkommen 2018! Og, ja, i 2022 ble jeg innlagt på intensiven med korona. Det ble utmattelsessyndrom og en treig vei tilbake…
Å bare kunne «være».
Men så, i 2023, merket jeg at «kroppen lettet», og at jeg kunne fungere litt, kjenne at jeg faktisk kunne ha et balansert og levelig liv!
Og da ringte Tore fra Raknehaugspillet!
Jaggu!
Og de 50 % av meg, som hadde lyst til å spille teater igjen, peip: «Skulle ikke skuespilleren våkne?» Om det så er på krykker, gjøre det som er teaterfaget, gå inn på scenen og bare «være»? Maskene henger vi igjen utenfor scenen.
Foto: Wordup
Nå har jeg tid og rom for å nyte livet, og jeg er usikker på om kroppen holder, men skuespilleren i meg er mer emosjonell enn fornuftig. Verden snubler av gårde, og det gjør vi også, på pur vilje og luft og kjærlighet!
Jeg svarte, «Fordi det er deg, Tore: Ja!».
